Eg holde på å lesa i 1. mosebok og Johannesevangeliet nå. Eg beundre Abraham og hans Tro til Gud og det Gud fortelle han. Han stole 100% på det Gud seie han skal gjera. Visst Gud hadde sagt til meg at eg sko ofra ein person eg har kjær, så hadde eg nok drista meg til å sagt: "Ja men...."
Men ikkje Abraham. Han stod tidlig opp for å gjera det Gud bad han om. For Gud hadde lova han ei tallrik slekt, der Messias skulle vera etterkommar.
Og så lese eg om disiplane og farisearane som levde på jorda samtidig som Jesus- Messias. Det høyres ikkje ut som dei hadde like sterk tru som Abraham, sjølv om dei kunne stå ansikt til ansikt med Gud. Så kom religiøsitet og lover og forskrifter i vegen, så dei klarte ikkje å opna hjarta sine for GUD.
Slik er det nok mykje i vår tid også. Nokon kristne stoler 100% prøsent på Gud og hans ord, og bruker mykje tid i bønn, takk og lovsang. Medan andre kristne er er meir opptatt av korleis fasaden skal sjå ut, og gode gjerningar.
Er mitt inntrykk...
Eg vil nå seie det, at uansett kva du trur, korleis du trur eller om du trur på Gud- Så ELSKE GUD DEG, uansett.